|
|
Natur og sånn
|
Laksefiskene
Orden: Laksefisker (Salmoniformes). I Norge finnes det fire
forskjellige familier som hører til under orden laksefisker:
laksefamilien, loddefamilien, vassildfamilien og gjeddefamilien(!).
I enkelte systematiske oversikter regnes også sildefamilien inn
under laksefiskene.
Laks, ørret, røye, sik, lagesild, harr og de innførte artene
pukkellaks, ketalaks, regnbueørret, kanadarøye og bekkerøye utgjør
artene i laksefamilien. Lodde og krøkle er de norske artene i
loddefamilien. Vassild og strømsild er i vassildfamilien. Gjedde er
den eneste norske arten i gjeddefamilien.
Med
unntak for gjedde har alle de norske artene i orden laksefisk en
liten myk fettfinne langt bak på ryggen.
Av artene er lodde, vassild og strømsild saltvannsfisker, mens de
andre enten er rene ferskvannsfisker eller anadrome.
Klikk på pekerne under for å få opp flere opplysninger om arten |
|
|
til toppen |
|
Piggfinnefiskene
Orden: Piggfinnefisker (Perciformes) Største orden av fisk, med mer
enn 7000 arter i hele verden. I Norge er det registrert i overkant
av 80 arter piggfinnefisk. Ordenen kjennetegnes blant annet ved at
de første finnestrålene i rygg- og gattfinne er piggstråler.
Bukfinnene er plassert langt fremme på brystet og har også ofte en
piggstråle.
I Norge finnes det 29 forskjellige familier som hører til ordenen
piggfinnefisker. Av disse er det bare èn som lever i ferskvann;
abborfamilien. Abbor, hork og gjørs er de eneste norske artene i
abborfamilien
Klikk på pekerne under for å få opp flere opplysninger om arten |
|
Abbor |
Hork og gjørs |
til toppen |
|
Torskefiskene
Orden: Torskefisker (Gadiformes). Kjennetegnes ved at bukfinnene,
når de finnes, sitter rett under eller helst foran brystfinnene. De
fleste artene har en liten skjeggtråd. I Norge fines det 29 arter
fordelt i tre familier. Kun i den ene familien, torskefamilien,
finnes det en art som lever i ferskvann.
Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om arten |
|
Lake |
til toppen |
|
Karpefiskene
Orden: Karpe og Mallefisker (Ostariophysi), disse er videre delt i
hver sin underorden; karpefisker (Cyprinoidea) og mallefisker
(Siluroidea). Ordenen har todelt svømmeblære, og denne har via noen
små bein (Weberske knokler) kontakt med fiskens hørsels- og
balanseorgan. Dette gjør at disse artene har bedre hørsel enn de
fleste andre fisker. De fleste artene i denne ordenen har ikke
tenner i kjevene, men såkalte svelgbein eller svelgtenner som sitter
nede i halsen. Hannene får ofte gytevorter (hvite utvekster) på
hodet i gytetida.
Det finnes 17 norske arter hvorav 16 arter hører hjemme under
underorden karpefisk i karpefiskfamilien (Cyprinidae) og
sandsmettfamilien (Cobitidae) mens èn art hører hjemme under
underorden mallefisker i dvergmallefamilien (Ictaluridae).
Karpefiskfamilien : Mort, sørv, gullbust, stam, vederbuk, ørekyte,
laue, brasme, flire, asp, karuss, gullfisk, suter, karpe og
regnlaue. De fem siste artene, kanskje med unntak av karuss, er
innførte.
Sandsmettfamilien har bare èn art; sandkryper. Sandkryperen finnes i
Numedalslågen i Vestfold/Buskerud.
I dvergmallefamilien er det også bare èn art; dvergmalle som finnes
i Drengsrudvann i Asker.
I Norge er det kun underordenen karpefisk med karpefiskfamilien
(Cyprinidae) som finnes naturlig.
Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om artene |
|
Karpefiskene |
til toppen |
|
Ulkefiskene
Orden:
Ulkefisker (Scorpacniformes).
80 % av artene i denne ordenen er saltvannsfisker. En rekke av de
kjente saltvannsfiskene våre slik som ulke, uer, knurr og rognkjeks
tilhører orden ulkefisker. Karakteristiske trekk er at kroppen og
hodet som oftest er besatt med pigger og harde beinplater. I
ferskvann finnes det kun representanter for èn familie;
ulkefamilien. Det finnes 3 norske ferskvannsarter som hører til i
ulkefamilien.
De tre norske
ferskvannsartene er: steinsmett, hvitfinnet steinulke og hornulke.
Klikk på pekeren under for å
få opp flere opplysninger om artene |
|
Ulkefiskene |
til toppen |
|