Hork (Acerina cernua (gammelt navn Gymnocephalus cernua, slektsnavnet betyr "slimhode", noe som henviser til de slimfylte gropene på hodet, som egentlig er en fortsettelse av sidelinjeorganet). Andre navn: snørrgjørs, ruskule, steinsugge, steinbit, bergnebb, rysil, sugge, hørkje m.fl. Horken gyter i flere omganger i løpet av våren og sommeren, noe som er unikt i den norske ferskvannsfisk-faunaen. Norsk sportsfiskerekord er 263 gram, men horken blir bare sjelden over 15 cm i Norge. Arten har liten utbredelse. Utpreget bunnfisk som graver kraftig i slam og sand på jakt etter mat. Finner i stor grad frem til byttedyrene ved hjelp av det ovenfor nevnte godt utviklede sidelinjeorganet.

God matfisk, men størrelsen gjør den allikevel lite attraktiv som sådan.

Fiskes enkelt med små kroker agnet med maggot eller meitemark. NB! Meget skarpe pigger både på ryggen og på hodet.

Gjørs (Stizostedion lucioperca, der artsnavnet betyr "gjeddeabbor"); finnes bare i et fåtall innsjøer, naturlig bl.a i Øyeren og Vannsjø, satt ut bl.a i Gjersjøen i Akershus, Akersvannet og Borrevann i Vestfold. Norsk sportsfiskerekord er 11,1 kilo. I andre land der den er mer utbredt drives det næringsfiske etter gjørs. Godt nattsyn og god luktesans gir godt fiske om natta med død agnfisk. Ellers er vanlig spinnfiske med sluk og spinner et godt valg