Art:

Utbredelse i Norge: I grensetraktene, unntatt Nordland. Satt ut i en del innsjøer på Østlandet.

Leveområde: Foretrekker kjølig vann. Lever langs bunnen i innsjøer og sakteflytende elver der den driver bakholdsjakt på mindre fisk, deriblant sine egne artsfrender. Laken lever på dypt vann om sommeren når overflatevannet er varmt, men trekker mot grunnere vann om vinteren.

Størrelse: Vanlig størrelse er fra 0,5 - 2 kilo. Norsk sportsfiskerekord er 7,0 kilo.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Kjønnsmodnes etter 3 - 5 år og 30 - 40 cm. Hunnen modnes normalt noe større enn hannen.

Gytetid: Desember - mars.

Gyteplass: Fra strandnære områder til dypt vann på 50 - 60 meter. Mange vandrer opp i elver for å gyte. Foretrekker å gyte over hard bunn, f.eks. stein, sand eller leirbunn. Eggene inneholder en oljedråpe ("halvsvevende" egg) som gjør at de synker svært sakte ned mot bunnen.

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Ingen i ferskvann.

Lake er det eneste medlemmet av torskefamilien som lever i ferskvann.

Kroppsfargen forteller i stor grad hvor laken tilbringer det meste av livet sitt. Den er grålig brun til grønnaktig med lyse marmorerte tegninger. Dette er ypperlige kamuflasjefarger for en fisk som lever på bunnen.

Lake er regnet som en kaldtvannskjær art.

Laken er en utpreget rovfisk og spiser helst andre fisker, men rogn og virvelløse dyr står også på matseddelen.

Laken spiser mest om vinteren. Om sommeren trekker den ut på dypere vann og blir mer inaktiv. Laken er også mest aktiv i døgnets mørke timer, og skal du fiske etter den kan det lønne seg å fiske godt inn i mørket.

Laken er mest aktiv på grunnere vann om vinteren, og dette er også den tradisjonelt beste tiden å fiske etter den på. Som oftest fiskes det fra isen, men også i isfritt vann i mange stilleflytende elver. Mange mener også at den har best konsistens og smaker best om vinteren, det samme sies også om torsk, men de fleste er vel enige om at torsken går an å ete i juli også ……

Når du skal tilberede laken er det en fordel å flå den først. Det gjør du enklest ved å lage et snitt gjennom huden rundt hele laken i bakkant av hodet, deretter kan du ved hjelp av en tang vrenge av hele skinnet. En annen metode er å slå inn en kraftig spiker i veggen og hempe skinnet fast i denne, deretter drar du hardt i hodet slik at du vrenger skinnet av fisken.

De fleste foretrekker å benytte agn når de fisker etter lake. Hva slags agn som bør benyttes er det mange meninger om, makrellfilet er erfaringsmessig bra, men greier du å få tak i hork, så er ikke det å forakte.

Om du velger å fiske agnet direkte på bunnen eller om du velger å "tackle" det opp på en krok i en senestump under en lokkepilk, er litt smak og behag og selvfølgelig avhengig av hvor du fisker. Min erfaring er at det siste er å foretrekke fra is eller båt, mens vanlig bunnmeite er en god metode når du skal fiske fra land.

I tidligere tider foregikk det et visst fiske etter lake sommerstid, noe som viser at den ikke er uvillig om sommeren. Dette fisket forgikk imidlertid ofte på relativt dypt vann der temperaturene er lavere enn ved overflaten.

DIVERSE:

   For en del år siden var det noen "lure" forskere som ville sette ut et lite krepsdyr som kalles pungreke (Mysis relicta på latin), slik at den røya som fantes i innsjøene skulle få mye god mat å spise og følgelig bli stor og feit. Den vesle pungreka på bare 1 - 2 cm viste seg dessverre å være glad i den samme føden som røya, samtidig som den foretok vandringer opp og ned i vannet. Opp til overflaten for å spise dyreplankton om natten, og ned mot bunnen for å unngå å bli spist av røye om dagen. Dette gjorde at røya i innsjøene ble liten og mager fordi den faktisk fikk mindre mat enn tidligere. Dette var selvfølgelig uventet, men ytterligere overraskelser sto i vente. Langs bunnen var det nemlig lake som plutselig fikk godt med mat fordi de forsynte seg av pungrekene når de kom ned mot bunnen om dagen. Lakebestanden økte derfor enormt i disse sjøene, noe som fikk ytterligere negative konsekvenser for røya, fordi lake foruten å spise røye også spiser opp røyerogn. Var det noen som sa "føre var"?

   "Klubbefiske": Under dette fisket utnytter vi det faktum at laken, når vannet er blitt kaldt, vandrer inn på grunt vann, gjerne helt oppunder isen. Når laken står slik helt oppunder isen, står "klubberen" der med ei stor treklubbe som han med all kraft deljer i isen rett laken. Kraften i slaget sender en kraftig trykkbølge gjennom isen, via vannet og inn i fisken, som besvimer fordi den på sett og vis er blitt slått i hodet. Så må fiskeren så raskt som mulig hugge hull i isen og huke tak i laken før den våkner til liv igjen.