|
|
Sik Art:
Sik (latinsk navn: Coregonus lavaretus)
Utbredelse:
Det meste av Østlandet og i grensevassdrag i Trøndelag og Finnmark.
Også i Telemark og på Jæren (vestliste bestand). Utsatt i mange vann helt
opp i fjellet.
Leveområde:
Både bunnlevende og pelagiske bestander. I Drammensfjorden går den på
næringssøk i brakkvann.
Størrelse:
300 - 400 gram er fin fisk. Sjelden over 1,5 kilo. Norsk Sportsfiskerekord
er 4,15 kilo.
Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Vanligvis 25 - 35 cm og 4 - 7 år
Gytetid:
I hovedsak høstgyter, men noen bestander gyter et stykke ut på vinteren
Yngelen:
Eggene klekkes om våren, rett etter isløsning.
Gyteplass:
Både rennende og stillestående vann fra helt inne på grunna til nede på
dypt vann (30 - 50 m)
Arter den kan
forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Lagesild (Coregonus
albula), men skiller seg fra denne ved at lagesilda er tydelig
underbitt i motsetning til siken som er overbitt. Kan også forveksles med
laue (Alburnus alburnus), men denne har ikke fettfinne og er som
lagesilda underbitt.
MANGE FORMER
Lokale navn: grunnsik, strømsik, bunnsik, vintersik og oppflæsik. Disse navnene illustrerer at siken kan ha mange ulike vaner og levesteder. FISKE Siken kan fiskes med agn hele året. Siden den har relativt liten munn er det fordelaktig å benytte relativt små agnkroker. Meitemark og maggot har begge sine svorne tilhengere. På små spinnere og sluk kan siken fra tid til annen også bite. Fluefiske etter sik har etter hvert fått en stor tilhengerskare. KAMELEON Siken er ferskvannets sild, ikke bare ligner den litt på ei sild, den kan som silda benyttes til nær sagt alt som tenkes kan innen fiskeforedling også. Det flotte er at den smaker godt (les: bedre enn sild) nær sagt uansett også. Vi har spesielt sansen for ovnsbakt, varmrøkt og gravet sik. Anbefales. |