Berggyltfamilien («leppefiskene»)

Blåstål/Rødnebb
Art: Blåstål/rødnebb, men offisielt kalles den blåstål. (latinsk navn: Labrus bimaculatus også kalt Labrus mixtus).

Utbredelse i Norge: Langs kysten opp til Trondheimsfjorden. En og annen sjelden gang litt lenger nord.

Leveområde: Ved bergvegger og grove steiner, helst der det er alger (tang og tare), helt ned til 200 meters dyp. Vanligst på mer enn 40 meters dyp,men kan innimellom fanges helt oppe i fjæra.

Størrelse: Rødnebb som er hunnen blir ca. 30 cm lang, mens blåstålen (hannen) blir omkring 35 cm lang og omkring 1 kilo. Norsk sportsfiskerekord for blåstål er 1,05 kilo, mens den er 0.52 kilo for rødnebb. Dette er den eneste arten i Norge med separate norgesrekorder for hanner og hunner.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: De fleste individene er først røde hunner (rødnebb) for siden å bli blå hanner (blåstål) når de blir store. Denne forvandlingen skjer først etter 7 - 13 år, mens hunnen er moden fra hun er 2 -3 år gammel. Det finnes også noen få hanner som er røde (helt lik rødnebb), og som også ofte er mindre enn de blå blåstål hannene. Dette er hanner som har vært hanner helt fra fødselen av. At de ligner helt på hunnene gjør at de store blåstålhannene ikke bryr seg om å jage dem og de kan derfor teoretisk snike seg til å gyte med en rødnebbhunne på samme måte som de små modne lakseparrene gjør. Mange forskere mener at de småhannene allikevel ikke deltar i reproduksjonen i det hele tatt. NJFF tror imidlertid at de små røde hannene bidrar i reproduksjonen. Det virker liksom ikke helt logisk at de skal innta en slik livshistorie uten mulighet til gevinst.

Gytetid: Mai - juli

Gyteplass: Hannen (blåstålhannene) bygger reir av alger, gjerne i en bergsprekk. Hunnen lokkes til reiret med en flott dans der den viser frem de flotte fargene sine

Yngelen: Hannen lager et reir der den vokter eggene. Etter klekking lever yngelen i de frie vannmassene.

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: De blå hannene kan ikke forveksles med noen annen art i Norge. De røde hunnene (og hannene) kan til nød forveksles med bergnebb, men i motsetning til bergnebb har de 3 tydelige mørke flekker bakerst på ryggen. Blåstål er også den av leppefiskene som har lengst «tryne».

Hermafroditten

Denne arten skaper en del forvirring siden den har to navn basert på de to fargevariantene som er blå og rød. Tidligere har dette ført til at de ble vurdert som forskjellige arter. I dag kalles offisielt arten for blåstål, selv om dette er kjønnsdiskriminerende.

Som nevnt over skifter arten normalt kjønn fra å være hunn til å bli hann, den er sekvensiell hermafroditt. Dette er ikke spesielt for denne arten, men det som kanskje er spesielt er at dette har medført at det for oss sportsfiskere opereres med norgesrekorder for både hanner (blåstål) og rødnebb (i hovedsak hunner men også noen snikerhanner).

Fiske og mat

God matfisk med til dels mye bein. Fiskes enklest ved agnfiske med f.eks. blåskjell. Kjemper godt på lett utstyr. Norgesrekorder er 1.050 for blåstål og 520 gram for rødnebb.

Berggylta

Biologi og utbredelse........

Art: Berggylte (latinsk navn: Labrus bergylta)

Utbredelse i Norge: Langs kysten nord til Trondheimsfjorden. Er svært følsom for kaldt vann og kan faktisk fryse i hjel dersom vannet blir for kaldt. Dette gjør at den trekker mot dypere vann i den kjølige årstiden.

Leveområde: Vanligst fra fjæra og ned til ca. 50 meter der det er tang og tare, den fanges allikevel helt ned mot 200 meter. Gjerne ved bratte bergskrenter og undersjøiske skjær der den kan finne rikelig med mat.

Størrelse: opptil 60 cm og 3,5 kilo men fisk på 1 kilo er respektabelt. Norsk sportsfiskerekord er 3,2 kilo.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Modnes 2 - 3 år gamle og 15 - 16 cm lange som hunner og blir etter 5 - 6 år hanner. De største berggyltene er altså hanner.

Gyteplass: Hannen bygger reir av alger som klistres sammen med slim. Reiret legges i en fordypning eller sprekk i berget. Den bruker mye energi på å lokke til seg hunner og til å slåss med andre hanner, derfor er det fordelaktig at den er stor.

Gytetid: Juni - juli.

Yngelen: Klekker etter ei drøy uke og larvene lever den første tiden svevende fritt i vannmassene (planktonisk).

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: «Store» individer (over 25 - 30 cm) kan ikke forveksles med noen av de andre leppefiskene siden den som ligner stort sett er mindre. Når de er små er det stort sett en art, gressgylt, den kan forveksles med siden denne i likhet med berggylte ikke har noen tydelige mørke flekker på hode, langs rygg eller på halen. Gressgylt er sjelden i Norge

Den største

Berggylta er den av de norske artene i berggyltfamilien som kan bli størst. Opp mot omlag 3,5 kilo anses som maksimum. Fiske den gjør du enklest om sommeren fra svaberget med agn av blåskjell eller snegler.

Berggylta er en ypperlig matfisk, men har til dels mye bein. Til fiskesuppe er den suveren.
 

Grønngylt

Biologi og utbredelse........

Art: Grønngylt (latinsk navn: Symphodus melops også kalt Crenilabrus melops)

Utbredelse i Norge: Langs kysten nord til Trondheimsfjorden.

Leveområde: Fra fjæra og ned til ca 30 meters dyp. Gjerne der det er tang og tare men også på sandbunn. Er på i likhet med gressgylt og bergnebb være «pussefisk» på større fisk. Dette vil si at de spiser smådyr (parasitter) og annet smårusk fra huden og enkelte ganger inni munnen til større fisker.

Størrelse: Opptil 25 - 30 cm men normalt 15 - 20 cm. Norsk sportsfiskerekord er 630 gram.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: 2 - 3 år gamle. Hunnene er ca. 10 cm og hanne 12 - 15 cm ved modning. Store hunner kan skifte kjønn og bli hanner.

Gyteplass: Hannen bygger reir av alger i en bergsprekk eller fordypning i berget. Den forsvarer reiret mot inntrengere inntil eggene klekkes.

Gytetid: Mai - juni.

Yngelen: Larvene lever den første tiden svevende fritt i vannmassene (planktonisk).

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Kanskje lettest å forveksle den med gressgylt, men den er mer sjelden i våre farvann. Grønngylten kjennetegnes bl.a. ved en mørk flekk på roten av halefinnen og en mørk flekk rett bak øyet.

Fiske og mat

Grønngylten er tross sin beskjedne størrelse en artig sportsfisk, kanskje helst for den yngre garde. Fisket fporegår enklest med agn av blåskjell eller snegler.

På grunn av størrelsen er den lite atraktiv som matfisk selv om smaken er god.
 

Bergnebb

Biologi og utbredelse........

Art: Bergnebb (latinsk navn: Ctenolabrus rupestris)

Utbredelse i Norge: Meget vanlig langs sør- og vestkysten,men finnes helt nord til Nordland. Fryser på lik linje med berggylta lett i hjel når det blir for kaldt i vannet.

Leveområde: På stein og tangbunn ned til 10 - 50 meters dyp. Lokalt svært vanlig der berget går brått ned i sjøen (brådype steder).

Størrelse: Opptil 20 cm, men vanligvis 10 - 12 cm. Norsk sportsfiskerekord er 115 gram.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Modnes når den er ca 3 år. Bergnebben bytter antageligvis ikke kjønn.

Gytetid: Fra våren til utpå sensommeren.

Yngelen: Eggene ligger i strandsonen og drivende fritt i sjøen inntil klekking. Yngelen driver i sjøen i underkant av en uke før de slår seg til ved bunnen.

Gyteplass: Hannene forsvarer en gyteplass slik som de andre artene av leppefisk. Den bygger imidlertid ikke reir.

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Til nød kan den forveksles med rødnebb (blåstål hunn eller snikerhanne). Bergnebben har en mørk flekk helt i forkant av ryggfinnen og en flekk helt bakerst på halerota, mens rødnebb har tre kraftige mørke flekker lengst bak på ryggen og halen.

Selv om dette er den leppefisken som går lengst nord gjør vanntemperaturene det vanskelig å benytte den som pussefisk i lakseoppdrettsanlegg der de spiser lakselus av laksene i de områdene der det er for kaldt vann. Dette gjelder til en viss grad alle leppefiskene.

Fiske

Uaktuell som matfisk, men siden den lettbiter på kroken kan den våre artig for de minste som ligger og koser seg på bryggekanten om sommeren. Agn av blåskjell eller snegler på meget små kroker.