Gråsteinbit, Flekk(leopard)steinbit, og Blåsteinbit

Familie: Kutlinger (latinsk navn: Gobiidae)

Utbredelse i Norge: De fleste artene har en nokså sørlig utbredelse (nord til Trondheimsfjorden) To arter finnes helt nord til Troms og Finnmark (Sand- og mudderkutling).

Leveområde: 9 av artene er knyttet til bunne eller bunnære områder blant klipper og vegetasjon (tang, tare og ålegrass). To av artene (glass- og krystallkutling) er mindre knyttet til bunnen.

Størrelse: de minste norske artene blir bare omlag 4 cm lange, men den største arten (svartkutling) blir «hele» 18 cm på det lengste. Svartkutlingen er stort sett den av kutlingene du kan få på kroken dersom du fisker etter den. Det er også registrert norsk sportsfiskerekord på svartkutling, 70 gram veide den.

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: 1 - 3 år, de fleste når de er 1 - 2 år og i de fleste tilfeller ferdig utvokste

Gyteplass: Lager reder eller benytter forlatte hulrom av forskjellig slag (muslingskall, huler etter flerbørstemark o.l.). To av artene (svartkutling og tangkuttling) plasserer gjerne eggene sine direkte på overflaten, men også de legger dem i skjul av f.eks. tang og tare.

Gytetid: Sommeren. Etter gyting dør de fleste artene.

Yngelen: Den første sommeren klekking lever yngelen i de frie vannmassene før de bunnslår seg om høsten (med unntak av glass-og krystallkutling som fortsetter å leve der).

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse:
Små ulker; men kutlingene har en traktformet «sugekopp» langt framme på kroppens underside. Denne er formet av bukfinnene.



Har du noen gang sittet på bryggekanten med føttene godt dyppet ned i vannet og sett noen små fisker som enten på egen hånd eller i stim svømmer rundt under deg. Da har du ganske sikkert sett kutlinger, om enn på avstand. Har du fått en av disse fiskene er det med stor sannsynlighet svartkutlingen du har fått siden det er den eneste av kutlingene som blir stort over 10 cm. Disse små tilsynelatende ubetydelige fiskene er kanskje blant de mest betydningsfulle fiskene langs den delen av kysten der de finnes. Det skyldes også at de ikke er større enn de er. De fleste mellom fem og ti-tolv centimeter og bare den nevnte svartkutlingen kan oppnå en lengde på «hele» 18 centimeter. Andre større fisker er selvfølgelig over seg av glede når de kommer over en liten lekkerbisken av en kutling i tareskogen. Det nettopp som byttefisk for andre strandnære dyr at kutlingen er betydningsfull.

Skal du fiske etter sjøørreten så er det mulig at sjøørreten tror at den fanger en kutling og ikke din sylskarpe «streamer».

På grunt vann er normalt kutlingene og kanskje spesielt tangkutlingen de vanligste fiskene vi treffer på. De fleste av dem er knyttet til bunnære omgivelser og bare to av de elleve norske artene kan regnes for å leve i de frie vannmassene. Dette er glass- og krystallkutlingen, og som navnet sier er begge glassaktige d.v.s. at de er nærmest gjennomsiktige. Dette gir en ypperlig kamuflasje oppe i vannet slik at rovfisker ikke så lett oppdager dem. De andre som lever nede ved bunnen eller innimellom tang og tare har fargetegninger som gir dem brukbar kamuflasje der.

Gyter i det skjulte

De fleste kutlingartene velger å lage seg et rede før de gyter eggene sine. Dette redet kan ganske enkelt bestå av et muslingskall som kutlingen graver en liten inngang og grop under, en liten hule som kutlingen graver på egen hånd eller et forlatt rør etter en flerbørstemark.

Eggene til kutlingene er store i forhold til den lille kroppen. eggene har et klebrig stoff eller et heftingsorgan som de klebes fast med inne i redet når de gytes.

Noen arter gyter alene mens andre gyter i samme rede. Etter gyting passer hannene på eggene inntil de klekker. Den står utenfor redet og bruker de store brystfinnene sine til å vifte friskt vann over eggene slik at de ikke dør av surstoffmangel.

Etter gyting dør vanligvis hunnen. Etter at eggene er klekket er det vanlig at også hannen dør. Dette skyldes at de bruker veldig mye krefter på å få ungene til å overleve. Hunnen ved å lage digre egg med masse mat til yngelen i, og hannen bruker masse energi på å oppvarte hunner og til å passe på eggene.

Sugekopp på magen

Et av de mest karakteristiske trekken ved disse små og delikate fiskene er at de to bukfinnen er vokst sammen til en slags sugekopp helt foran på kroppen. Denne sugekoppen trodde man tidligere var en tilpasning for å kunne henge seg fast og spare krefter på steder der strømforholdene var ekstreme, for eksempel i brenningsonen. Vi vet fra en annen art, rognkjeksen, at den er i stand til dette. Mye tyder imidlertid på at sugekraften i kutlingens sugeskål er nokså begrenset og at den antagelig har begrenset betydning som organ for å holde seg fast. Kanskje har den en funksjon under forplantningen. Eller kanskje er den helt enkelt bare tenkt som en fot når kutlingen står på halefinne og «sugekoppen» med hodet noe opp fra bunnen.



KURIOSA:

Visste du at det finnes noen utenlandske kutling arter som lever i små huler sammen med en spesiell type reke. Reka graver ut hula og holder den vedlike. Kutlingen er invitert til å flytte inn sammen med den. Kutlingens oppgave i hula er å ligge ved inngangen å passe på at det ikke kommer noen fiender. Dersom dette skjer så sier den fra til reka ved hjelp av signaler som den forstår slik at den komme seg inn i hula igjen. De har begge fordeler av samarbeidet og denne type levesett kalles av den grunn mutualisme.

Visste du at i varmere strøk finnes det kutlinger som lever langt nede i bekmørke huler. Fordi det ikke er lys der har disse kutlingene tilbakedannet øynene sine og blitt helt blinde. Istedenfor øyne benytter de seg av sidelinjeorganet for å orientere seg i mørket.

Den minste ferskvannsfisken i verden er en kutling. Den lever i Indonesia og blir 11millimeter lang…..

Slamkryperen som du sikkert har sett eller kommer til å se på naturfilm på TV er en kutling. Slamkryperen har sterke svært bevegelige brystfinner som gjør at den kan krype bortover mudderflater. Samtidig spreller den med halefinnen og oppnår imponerende stor fart på land. Oppe på land er de på jakt etter f.eks. insekter.

Norsk sportsfiskerekord for svartkutling er enorme 70 gram.