Gråsteinbit, Flekk(leopard)steinbit, og Blåsteinbit

Arter: Gråsteinbit (Anarhichas lupus), flekksteinbit (Anarhichas minor) og blåsteinbit (Anarhichas denticulatus). Hvorav gråsteinbit og flekksteinbit har økonomisk betydning for fiskeriene, mens blåsteinbiten ikke brukes til mat fordi den blir løs og vassen i kjøttet ("gelekjøtt") etter at den dør.

Utbredelse i Norge: Gråsteinbiten forekommer langs hele kysten. Flekksteinbiten og blåsteinbiten finnes i hovedsak ved den nordlige delen av kysten (flekksteinbit ned til omlag Hordaland og blåsteinbiten noe lenger fra kysten).

Leveområde: Utpregede bunnfisker og mangler derfor svømmeblære. Steinbitene lever av blåskjell, kråkeboller og krabber samt andre krepsdyr. Flekksteinbiten er en arktisk art som regel finnes på 100 - 500 meters dyp. Gråsteinbiten har en sørligere utbredelse enn flekksteinbiten, men finnes ellers i de samme områdene - trives best der det er tang og steinbunn. Blåsteinbiten lever i hovedsak fra 50 - 900 meters dyp, og oftere enn de andre steinbitene oppe i vannet.

Størrelse: Gråsteinbit: maks. 1,2 meter og 20 kilo (norsk sportsfiskerekord er 13,64 kilo). Flekksteinbit: opptil 2 meter og nærmere 40 kilo (norsk sportsfiskerekord er 18,92). Blåsteinbit: Opptil ca 1,5 meter og 20 kilo cm (norsk sportsfiskerekord er 8,0 kilo).

Alder/størrelse ved kjønnsmodning: Flekksteinbiten modnes når den er 7 - 10 år gammel og 60 - 70 cm lang. Gråsteinbiten når den er 6 - 7 år og blåsteinbiten når den er ca 80 cm.

Gytetid: Flekksteinbiten gyter sent på våren i april - mai. Gråsteinbiten gyter om vinteren i november - februar. Blåsteinbiten har lang gytetid fra april - oktober.

Gyteplass, egg og yngel: Alle artene har indre befruktning. Flekksteinbiten gyter på bunnen ved 100 - 250 meters dyp. Hannen vokter eggene til de klekker. Ved klekking er plommesekken oppbrukt og larvene lever en tid fritt i de frie vannmassene før de bunnslå seg. Gråsteinbiten gyter på bunnen ved 40 - 200 meters dyp, hannen vokter eggene, og når larvene klekker etter 2 - 3 mnd. har de en lang plommesekkperiode nede ved bunnen. Deretter søker den noe oppover i vannmassene der den blir i noen få måneder inntil den bunnslår seg. Blåsteinbiten vokter som de andre eggene inntil de klekker.

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Kan bare forveksles seg imellom.

Havets råtass

Steinbitene kan med sitt fryktinngytende gap og svært muskuløse kropp framstå som noen råtasser. Sannheten er imidlertid at de er blant havets mer sedate vesener der den varsomt svømmer omkring på leit etter bløtdyr (snegl og muslinger) og kråkeboller. At de biter etter å ha blitt slept opp i en båt tror jeg for rettferdighetens skyld vi skal tilgi den.

Fiske og mat

Fisket foregår fra relativt grunt vann ned til omlag 200 meter. Agnfiske på bunnen er nok sikrest og til agn kan biter av fisk benyttes. Fra tid til annen kan en få steinbit på sluk.

Kallenavn er "østersfisk" og "kotelettfisk" på dansk og "Karbonadenfisch" på tysk. Det indikerer at den smake fortreffelig, hvilket den også gjør.

Blåsteinbiten er den eneste av steinbitene som ikke egner seg til mat, dels fordi den er generelt løs i kjøttet men helst fordi den etter sin død på grunn av en mikroparasitt som alle individene er infisert med raskt går i oppløsning.