Gå ett steg tilbake Gå tilbake til førstesiden

 

 

 


Saltvannsfisk

Ålefiskene


ÅlOrden: Ålefisker (Anguilliformes). Alle fiskene i denne ordenen har langstrakt kropp med rundt tverrsnitt. Mangler bukfinner og ryggfinne, halefinne og gattfinne er sammenvokst til en sammenhengende brem rundt halespissen.
Har ikke gjellelokk og gjelleåpningen er dekket av en hudfold. Det første larvestadiet til denne ordenen kalles «leptocephaler» eller «bladål».

I Norge finnes tre familier; Ålefamilien, havålfamilien (med en art) og sneppeålfamilien (med en art). I Ålefamilien finnes en art europeisk ål (eller bare ål), dette er også eneste art som forekommer i ferskvann.

Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om arten

Ål

til toppen


Flyndrefiskene

FlyndreOrden: Flyndrefisker (Pleuronectiformes). Flyndrene finnes i Norge hovedsakelig i saltvann, men én art, skrubba, foretar ofte lange vandringer opp i ferskvann.

Alle artene i denne ordenen er svært sammentrykt fra siden. Flyndrene er svært usymmetriske, og den ene kroppssiden danner «buken» mens den andre siden danner «ryggen». Hodet er kraftig vridd enten mot venstre eller mot høyre slik at begge de oppoverrettede øynene er plassert på den siden av kroppen som vender opp når den ligger på bunnen. Denne siden er gjerne kalt øyesiden eller «ryggsiden» , mens den andre siden gjerne kalles blindsiden, eller «buksiden». Utformingen av kroppen og plasseringen av øynene gjør at flyndrene lett kan grave seg ned i sand og slam med bare øynene stikkende opp på utkikk etter mat eller fiender. «Ryggen» har gode kamuflasjefarger, som tilpasser seg det underlaget flyndra ligger på for øyeblikket, det vil si at dersom den flytter til en bunn med andre farger så kan den til en viss grad endre fargene sine til å ligne de nye forholdene. Alt i alt er de fleste av flyndras tilpasninger myntet på et liv på eller svært nær bunnen. «Buken» er allikevel som oftest hvit noe som forteller oss at flyndra en gang i blant tar seg en svømmetur opp i vannmassene. Den hvite fargen gir en brukbar kamuflasje nedenifra mot det lyset som kommer fra solen ovenifra.

I Norge finnes tre familier; flyndrefamilien, varfamilien og tungefamilien. I Norge finnes det 8 arter i flyndrefamilien (skrubbe, sandflyndre, rødspette, kveite, blåkveite, gapeflyndre, lomre og smørflyndre), 6 arter i varfamilien (slettvar, piggvar, hårvar, glassvar, småvar og tungevar) og 2 i tungefamilien (tunge og glasstunge (sjelden)).

Klikk på pekerne under for å få opp flere opplysninger om artene

Bla. Sandskrubbe, spettene og kveiter

til toppen


Varfamilien



PiggvarFamilie: Varfamilien (latinsk navn: Scophthalmidae). De norske artene er nevnt under orden flyndrefisk.

Utbredelse i Norge: Varene er mer varmekjære enn flyndrefamilien og bare piggvaren fanges jevnlig så langt nord som Lofoten. De fem andre artene i Norge er vanligst sør og vest langs kysten og bare sjelden lengre nord enn Trondheimsfjorden.

Leveområde: Hårvar og småvar foretrekker hard bunn, mens piggvar, glassvar, slettvar og tungevar foretrekker sand og leirbunn. Glassvaren er den eneste av de seks som foretrekker å leve utaskjærs og på store dyp. Piggvaren er den vanligste arten i Norge

Størrelse: Piggvar: opptil 1 meter og 25 kilo (Norsk sportsfiskerekord er 15 kilo) men sjelden over 70 - 80 cm. Slettvar: opptil 70 - 80 cm og 7 kilo, men sjelden over 50 cm (Norsk sportsfiskerekord er 2,17 kilo). Glassvar: opptil 60 cm., men sjelden over 40 cm (Norsk sportsfiskerekord er 2,36 kilo). Hårvar: 20 - 25 cm (ikke registrert Norsk sportsfiskerekord). Tungevar: opptil 25 cm, men sjelden over 20 cm (ikke registrert Norsk sportsfiskerekord). Småvar: opptil 12 -13 cm og vår minste varart.


Gytetid: I hovedsak om våren og forsommeren.

Gyteplass: De fleste artene gyter på 10 - 50 meters dyp. Eggene inneholder en oljedråpe som hos de fleste andre flyndrer slik at eggene flyter opp etter gyting.

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse:
Alle varer er venstrevendte de kan derfor bare forveksles med venstrevendte individer av arter som normalt er høyrevendte slik som skrubbe og rødspette. Generelt kan man si at varene har langt større kjeft enn de flyndrene de kan forveksles med. Den vanligste varen piggvar og den nokså vanlige slektningen slettvar er også mye mer rund (diskosformet) i kroppsomrisset enn de andre flyndrene. Navnet «var» kommer også av det gamle ordet «kverv» som betyr å snu.

Piggvaren vekker størst interesse hos de fleste sportsfiskere siden dette er den som blir størst og fordi det er den som er mest alminnelig i Norge. I likhet med skrubbe, sandflyndre og rødspette tilbringer ofte piggvaren den første delen av livet inne på grunt vann.

Piggvaren er en effektiv jeger der den ligger perfekt skjult på bunnen. Den har evnen til å forandre farge etter omgivelsene ganske raskt, og intetanende byttedyr streifer helt bort til kjeften før de oppdager at det er for sent. Føden består hovedsakelig av fisk av passende størrelse, men også krabber og annet «snacks» som kommer farende.

til toppen


Tungefamilien

TungeFamilie: Tungefamilien (latinsk navn: Soleidae). Av de to artene i norske farvann, tunge og glasstunge, er det bare førstnevnte som er fast mens glasstunge bare er registrert en gang.

Utbredelse i Norge: Tungene er blant de mest varmekjære enn flyndrefiskene men finnes så langt nord som Trondheimsfjorden (tunge).

Leveområde: På bløtbunn fra strandsonen og ned til 250 meters dyp.

Størrelse: Tunge: opptil 60 cm og 3 kilo sjelden over 40 cm i Norge (norsk sportsfiskerekord er 1,96 kilo). Glasstunge: opptil 13 cm lang.

Gytetid: Mai - juni.

Gyteplass: Gyter ikke i Norge. Den gyter på grunner i de sørøstlige delen av Nordsjøen. Eggene er lett kjennelige fordi de har en rekke små oljedråper og ikke en som de fleste andre flyndrene.

Yngelen: Eggene klekkes 1 - 2 uker etter at de er gytt og driver med strømmen i ca. 2 måneder før de bunnslå seg, bl.a. inn mot Norges kyst

Arter den kan forveksles med og hvordan du kan skille den fra disse: Ingen. Generelt kan man si at tungene er svært avrundete i ansiktet og at den om mulig er enda mer skeiv i trynet enn de andre flyndrene. Munnen går tilsynelatende rett ut fra det ene øyet.

Tungene kan ikke med den største velvilje forveksles med andre flyndrefamilier i Norge. På engelsk heter den «sole» noe som betyr skosåle på norsk, dette sier mye om utseendet. Man skulle da kanskej tro at en også snakker om fotsvette, men tungene og arten tunge spesielt er snarere tvert i mot regnet som de kanskje beste matfiskene i Europa. Dessverre for er den nokså sjelden hos oss, og en regner med at den ikke gyter i våre farvann. Den begrensede «bestanden» som vi har langs kysten er basert på yngel som kommer drivende med havstrømmene.

KURIOSA


Frossen fiskepinne: I svært kalde vintre er det vanlig at spesielt små tunger rett og slett fryser i hjel fordi de ikke er i stand til eller rettere sagt rekker å rømme ut på dypere og varmere vann. Dette skyldes at tungene egentlig er «konstruert» for varmere himmelstrøk.

 

til toppen


Piggfinnefiskene

MakrellOrden: Piggfinnefisker (Perciformes) Største orden av fisk, med mer enn 7000 arter i hele verden. I Norge er det registrert i overkant av 80 arter piggfinnefisk. Ordenen kjennetegnes blant annet ved at de første finnestrålene i rygg- og gattfinne er piggstråler. Bukfinnene er plassert langt fremme på brystet og har også ofte en piggstråle. I Norge finnes det 29 forskjellige familier som hører til orden piggfinnefisker. Av disse er det 28 som lever i saltvann; her omtales bare makrell i makrellfamilien, blåstål/rødnebb, grønngylt og bergylt i bergyltfamilien og grå-, flekk- og blåsteinbit i steinbitfamilien.

Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om arten

Makrell

til toppen


Berggyltfamilien («leppefiskene»)

Berggylte
Klikk på pekeren under for å få opp opplysninger om artene ;

Blåstål/rødnebb Berggylta Grønngylt Bergnebb

til toppen


Steinbitfamilien

Steinbit
Klikk på pekeren under for å få opp opplysninger om artene ;

Gråsteinbit, Flekk(leopard)steinbit, og Blåsteinbit

til toppen


Kutlingene

SvartkutlingI enkelte systematiske oversikter regnes kutlingfiskene som en egen orden, men i de fleste er det en egen underorden i orden piggfinnefisker. I Norge finnes det bare en familie, kutlingfamilien, som tilhører underordenen kutlingfisker. Siden dette er svært små fisker som samtidig kan være nokså vanskelige å skille fra hverandre dersom du ikke har studert dem svært godt, nøyer vi oss med å omtale dem som en gruppe og ikke art for art. Kutlingfamilien er representert med 11 arter i Norge.

Ingen av de norske artene kan sies å ha noen sportsfiskeverdi, men de er imidlertid viktige byttefisk for mer interessante arter slik som sjøørret, torskm.fl.

Klikk på pekerne under for å få opp flere opplysninger om arten;

Kutlingene

til toppen


Horngjelfisker


Orden: Horgjelfisker (Belonitiformes). Alle norske arter er saltvannsfisker

horngjelfiskene lever alle i de frie vannmassene der de svømmer på jakt etter mat.

I Norge finnes tre arter av denne ordenen; horngjel, makrellgjedde og flygefisk. De to sistnevnte er bare sjeldne gjester langs vår kyst (makrellgjedde vanligere enn flygefisk), derfor omtales bare horngjel spesielt under denne ordenen.

Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om arten;

Horngjel

til toppen


Sildefiskene

Orden: Sildefisker (Clupeiformes). Både saltvanns- ferskvanns- og anadrome arter. Det finnes ingen ferskvannsarter fra denne ordenen i Norge, og de to anadrome artene, maisild og stamsild, som kan fanges i Norge er bare sjeldne gjester og gyter ikke her. Ordenen stilles i eldre systematiske oversikter i samme orden som orden laksefisk.

To familier i ordenen er representert i Norge; ansjosfamilien (ansjos) og sildefamilien (sild, brisling, sardin, maisild og stamsild der de to sistnevnte som nevnt er sjelden anadrome arter hos oss).

Klikk på pekeren under for å få opp flere opplysninger om arten

Sild

til toppen


 

[../../../inc/counting_includes/wm2.htm]