Tekst: Steinar Paulsen
Foto: Bjørn Otto Dønnum

NÅ HAR SJØØRRETEN GYTT!

Nå er vi langt ute i desember, og sjøørreten er ferdig med å gyte. I høst kom den opp i elver og bekker for å finne seg en make og en gyteplass. Faktisk går de aller fleste sjøørreter tilbake til akkurat den delen av elva, eller den lille sidebekken der de selv ble født. Det er ganske utrolig å tenke på, og ingen vet absolutt sikkert hvordan de egentlig finner veien tilbake.

Når sjøørreten kommer fram til gyteplassen, er det ofte den ”prøvegraver” for å finne ut om dette er et bra sted for eggene. Her må det være passe størrelse på grus og småstein, og akkurat passe med strøm i vannet.

Når tiden er inne, vanligvis i oktober/november, graver hunnfisken for alvor. Når gytegropa er ferdig, slipper hun rogna på plass ned i gytegropa. Etterpå kommer hannen og slipper ”melke”(fiskens sædceller) over rogna. Når dette er gjort, svømmer hunnfisken litt på oversiden, legger seg på siden og slår med halen slik at grus og stein fyller igjen gytegropa.

Tilbake til sjøen?
En del av gytefisken dør etter gytinga om høsten, eller i løpet av vinteren, men mange fisker går tilbake til sjøen igjen. Dette gjelder spesielt i små bekker og elver der det blir lite vann om vinteren. I større elver blir flere av fisken stående over vinteren og går ut igjen med vårflommen. Disse kaller vi vinterstøinger.

Klekker i mars
- Så er det bare å vente til eggen klekker - sånn i mars omtrent. Etter klekkingen ligger plommesekkyngelen nedgravd i grusen et par uker. Der lever den av maten som er i plommesekken. Når ”matpakken” er tom, begynner virkelig det farlige livet som fiskeyngel; altså å svømme rundt på leting etter mat som for det meste består av små mygglarver. Samtidig er de selv et veldig lett bytte for andre fisker, fugler og andre dyr.